Ås by night & fog #1 H17AK (22.11.2016)

Nattkøpp i Ås i gang igjen, endelig. Innviet med skikkelig mørke, tåke og kryssing av til dels lengre mørkegrønne felter. Sånn skal det være!

Min innstilling var å løpe rolig og kontrollert. Se ordentlig på strekket, finne beste løsning, utføre med god kontroll, spesielt fokus på kompass, kompass, kompass.

Start-1: Vurderer rett på, ser at det er ganske flatt oppe på høyden. Men det ser litt uryddig ut. Høyrevalget gir rask løping halve strekket, og siste del av strekket har fin linje langs de "kantete men ryddige" skrentrekkene opp mot posten. De beste strekktidene har dette valget. Jeg vurderte å løpe helt rundt langs jordet, rundt utstikkeren, men slo dette fra meg og angrep posten før utstikkeren i jordet. Dette ga en tur gjennom mørkegrønt før jeg kom inn i "linja" mot post, og forsinket strekket litt.

2: Ut på stor sti ser raskest ut. Ser at jeg må passere noen koller på vei til stien. Runder den første kollen og passer godt på retningen gjennom det grønne (som er ganske så tett) ut til bekken og stien rett etter bekken. Angriper posten forbi 3, får da litt oversikt over neste strekk.

3: Tilbake samme vei som jeg kom...

4: Holder på å gå galt her. Ligger langs høyden ut fra 3. Sjekker ikke godt nok at jeg må litt opp langs stien, før jeg skal inn i skogen. Reagerer når jeg kommer inn i tett grønt etter stien, og justerer meg opp mot åpen skog og treffer posten.

5: Holder sti i starten. Så dunke på retning over berg og dal. Kontroll på steiner ned fra ryggen halvveis på strekket. Litt usikker på hvor jeg er over åsryggen mot posten, men stoler på retningen og treffer rett på skrenten med posten. Flere lykter på leting oppe på åsen, så fornøyd med å stole på egen retning og gå rett på.

6: Over toppen og runde til høyre. Litt overrasket over hvor langt ned jeg må, men finner fint fram.

7: Løpets eneste bom. Retningen er god, men feilen er at jeg har tatt av fra stien en sving for tidlig. Jeg løper altså 60-70 meter for langt nord. Skummelt å bruke sving i stien som sikkert punkt... Venter at jeg skal støte på stuprekkene når jeg kommer meg forbi det grønne og begynner å ane uråd når jeg bare løper slakt oppover kollen. Når jeg på ny befinner meg i tett grønt forstår jeg hvor jeg er, for langt nord for posten.

8: Bruker lang tid på å bestemme meg for veivalg. Tenker først å dra rett på for å få litt orienteringsmessig utfordring, men ombestemmer meg. Vet med meg selv at jeg som regel angrer hvis jeg velger et vanskeligere alternativ og taper tid på dette. Være så fiks, liksom! Tenker at nå skal jeg gjøre det enkelt og velge det kyniske, stor sti rundt. Får dermed en litt lengre tur ut til stien, men kan løpe godt og får tydelig angrepspunkt fra stikrysset. Jeg ser at f eks Bjørnerød har valgt rett på og har samme tid på det, som de beste på stien rundt. De to alternativene er altså like raske, men jeg vil tenke at rett på er betydelig mer risikabelt.

Ved stikrysset har jeg to løpere foran meg som begge løper innover mot høyre i skogen. Jeg sjekker kompasset og det leder meg alene mot venstre. Klorer meg fast i kompasset og treffer post. Fornøyd også her med å stole på egen orientering og ikke la meg dra med av andre løpere.

9: God kontroll på retningen, sjekker av med grøntfelt, flate og skrenter underveis.

10. Langs høyden, treffer godt.

Jeg kommer meg gjennom rolig og kontrollert, med bare en bom i løpet. Resultatet blir overraskende godt, siden jeg opplevde at jeg tok det så rolig. Tvang meg selv til å stoppe og sjekke jevnt og trutt, ved passering av tydelige terrengformasjoner og med en gang jeg følte meg usikker. Greide å holde meg inne i boblen med fokus på mitt eget løp, hele tiden kontroll på dette, ikke bry meg om noe rundt. Pulsen gir signal om det samme, intensiteten i løpingen var mye lavere enn den har vært i mange tidligere løp. Tydeligvis har jeg truffet med en god taktikk og gjennomføring av denne under de krevende forholdene.